Energibehovsanalyse i åpninger eller vinduer

Studie av energibehov i åpninger og vinduer og påvirkning på termisk konvolutt.

Et av nøkkelpunktene i konvolutten til en bygning eller eiendom, og som har avgjørende innflytelse på energibehov er hullene eller vinduene. Disse er laget av treverk og glass.

For det første må vi analysere og forstå hvordan sammensetningen av gapet kan påvirke energietterspørselen Jeg skal prøve å lage en tur mellom alle konseptene som definerer dem (refererer til energibehov).

Dette vil gjøre at vår kunnskap når et akseptabelt beslutningsnivå, i henhold til det foreslåtte objektet; Med andre ord vil vi bidra til å redusere CO2-utslippene, siden vi trenger mindre ikke-fornybar energi for å oppnå teoretisk komfort i rommene i bygningene våre.

Med denne forutsetningen vil vi søke at sammensetningen av hullene våre er slik at om sommeren ikke kommer mye varme gjennom dem inn i våre rom, og at om vinteren slipper ikke varmen fra varmesystemene til utsiden. Vi vil huske på at det ikke er en lett oppgave å ta en rasjonell beslutning i denne saken, siden faktorer som direkte eller indirekte påvirker varmeoverføring griper inn i nevnte analyse:

1. Størrelse og overflate
2. Stedets klima
3. Solorientering av fasadene
4. Skyggeleggingsenheter
5. Destinasjon og bruksmåte for bygningen
6. Etc.

Hvordan kan varme overføres eller ledes inne i bygningens rom?

Starter fra det faktum at alle kropper samhandler med miljøet, og trenger en balanse; Vi bekrefter at prosessen med varmeoverføring det skjer alltid fra et varmere rom eller kropp til et mindre varmt rom.

Eksteriøret vil alltid ha en annen temperatur enn interiøret i våre bygninger; varmen vil overføres fra det varmeste rommet til det mindre varme rommet gjennom elementene som utgjør vinduene våre. Denne formen for varmeoverføring kalleskjøring.

Når solstrålene treffer vinduene våre direkte, vil en del av varmen overføres til det indre av bygget. Denne formen for varmeoverføring kallesstråling. Luften kan også overføre varme til det indre eller utvendige av våre bygninger, noe som kaller denne formen forkonveksjon.

Når vi er klare på konseptene som er skissert, kan vi defineretermisk overføring eller overføring (U), som mengden varme som utveksles mellom indre og ytre i tidsenheten, enten ved ledning, stråling eller konvensjon, når det er en forskjell i temperatur mellom ytre og indre overflater.

Derfor, jo lavere termisk transmittans, jo lavere energioverføring mellom begge flater, og derfor bedre isolasjonsevne vil hullet eller vinduet ha. Det måles iW/m²K (mengde varme per time, uttrykt i watt, overført gjennom en overflate på 1 m2 for hver grad kelvin av forskjell mellom interiør og eksteriør).

Varme overføres ikke på samme måte gjennom glass som gjennom plast. Glass leder varme raskere enn plast. Vi kan også si at glass gir mindre motstand mot varmeoverføring enn plast.

Dette faktum forteller oss at det er en iboende egenskap ved materialene. Dette er kjent somvarmeledningskoeffisient (λ). Hvert materiale, avhengig av dets sammensetning, har en koeffisient som kjennetegner det, som overfører eller motstår mer eller mindre varme.

Det måles iW / mK(Mengde varme, uttrykt i watt, som passerer gjennom enhetsarealet til en materialprøve, med uendelig forlengelse, plane parallelle flater og enhetstykkelse, når det etableres en temperaturforskjell lik én mellom flatene deres).

Energibehov i solfaktoren og absorpsjonsevne.

Solen overfører energi til utsiden gjennom et sett med elektromagnetisk stråling eller bølger som kalles solstråling. Disse elektromagnetiske bølgene eller strålingen kan manifestere seg på ulike måter, som utstrålt varme, synlig lys, røntgenstråler eller gammastråler.

I settet med disse strålingene eller energiene som sendes ut av solen, er det en gruppe som det menneskelige øyet kan oppfatte og en annen gruppe som ikke er i stand til å fange. Det er kjent som henholdsvis det synlige og det usynlige spekteret. Innenfor det synlige spekteret har vi synlig lys.

I det usynlige spekteret har vi det ikke-synlige lyset, som skiller seg inn i to grupper; infrarøde stråler (infrarøde stråler, fjernsynssignaler, radiosignaler, mikrobølger, termisk stråling) og ultrafiolette stråler (ultrafiolette stråler, røntgenstråler, gammastråler). Fargen på objekter avhenger av hva som skjer når lys (en del av solstrålingen som kan oppfattes av det menneskelige øyet og tolkes av hjernen i forskjellige farger) faller på den.

Materialer absorberer noen farger og reflekterer andre. Fargene vi ser er de reflekterte fargene.

Vi legger til som et eksempel et grønt blad, det absorberer alle farger unntatt grønt, som reflekteres, fanges opp av det menneskelige øyet og tolkes av hjernen i den fargen. Svarte materialer absorberer alle farger og reflekterer ingen (ingen farge). I kontrast reflekterer hvite materialer alle farger.

Følgelig kan vi si at materialer absorberer og avgir energi. (Vi kan se mer av fargen fra denne artikkelen)

• Absorptivitet

Det er egenskapen til et materiale som bestemmer mengden innfallende stråling det kan absorbere. Verdien er i området 0<α<1><α<100% un="" cuerpo="" negro="" absorbe="" toda="" la="" radiación="" incidente="" sobre="" él,="" es="" un="" absorbente="" perfecto="" (α="1" ó="">

• Solfaktor.

Forholdet mellom den totale energien som kommer inn i et rom gjennom et glass og solenergien som påvirker nevnte glass. Denne totale energien er summen av solenergien som kommer inn ved direkte overføring og den som gis av glasset til det indre av lokalene som en konsekvens av energiabsorpsjonen.

Et glass som har en solfaktor på 40 % betyr altså at bare 40 % av solenergien får slippe gjennom. Derfor, jo lavere prosentandel av solfaktoren til et glass, jo større beskyttelse gir det mot solenergi.

Et varmeoverføringsmedium kan være luft som vi så tidligere, derfor vil et viktig konsept å vurdere være snekkerverkets permeabilitet for dette overføringsmediet. Vi definererluftgjennomtrengelighet, som mengden luft som passerer gjennom et lukket vindu. Det måles i m3/t.

Hvis vi ser på tabellen, for at et vindu skal klassifiseres som klasse 4, må det ikke ha en infiltrasjon større enn 3m³/ t (per kvadratmeter overflate) og 0,75 m³/ t (per lineær meter skjøt).

Nå har vi nok kunnskap til å kunne tolke dataene som kjennetegner sammensetningen av hullene våre, og til å kunne bestemme hvilke av de eksisterende systemene vi trenger for å forbedre energibehovet til bygningene våre.

For å konkludere og oppsummert, si atvinduskarm Den representerer mellom 25 % og 35 % av vindusoverflaten, og hovedegenskapen er termisk transmittans.

De vanligste materialene er metallisk, metallisk med termisk brudd, tre, PVC og blandet (tre-aluminium, polyuretan med metallisk kjerne, metallisk med termisk brudd fylt med isolasjonsskum, etc.).

På samme måte å si at glasser det viktigste elementet i komposisjonen, hvis vi ser på overflaten som er okkupert av disse. Vi kan klassifisere det i:

1. Monolitisk eller enkelDannet av et enkelt glass eller av 2 eller flere glass sammenføyd over hele overflaten (kalt laminær). Vi kan finne det fargeløst, farget, trykt og sikkerhet.
2. Lav emissivitet. De er monolittiske glass, på hvilke et veldig tynt lag av metallisk oksid er blitt avsatt, og dermed reduserer overføringen av varme ved stråling (det reduserer inntrengningen av solstråling, og forbedrer isolasjonen i sommersesongen).
3. Doble glass. Sett med to eller flere monolittiske glass adskilt fra hverandre med ett eller flere luftkamre, hermetisk lukket. Denne typen glass begrenser varmeveksling ved konveksjon og ledning. Hvis vi også tar inn glass med lav emissivitet, forbedres isolasjonsevnen.

-
Artikkel utarbeidet av Gustavo A. Fdez. Bermejo (Teknisk arkitekt og energirådgiver) Tilgang til nettsiden deres… http://gustavoafernandezbermejo.blogspot.com.es/. OVACEN Samarbeidspartner