Bygningens energieffektivitet: optimalisering eller minimering - Grønn økolog

Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!

Energieffektivitet i bygninger

Når vi snakker om energieffektivitet i bygninger Vi refererer vanligvis til settet med prosedyrer som fører til Jeg bygger bruker mindre energiMen sakens kjerne er å avgjøre hvor langt det er mulig eller rimelig å gå.

Statlige forskrifter inspirert av energieffektivitetsdirektivet tar vanligvis som referanse det som kalles «optimal cost», som er at investeringskostnadene er akseptable i forhold til de økonomiske fordelene energien medfører. lavere energif.webporbruk (optimalisering).

Merk: Du kan konsultere bruken av «optimal cost»-metoden i EU-land HER på engelsk.

Selv om økonomisk levedyktighet, er det er ikke det eneste kriteriet mulig og kunne prøve å redusere energif.webporbruket til bygget til det er det praktisk talt null eller at miljøpåvirkningen fra bygging og drift av bygget er minimal (minimering).

Det er åpenbart at i henhold til de ulike kriteriene som er vedtatt som referanse, vil ambisjonsnivåene for å oppnå energieffektivitet også være forskjellige.

I denne artikkelen vil vi prøve å evaluere for en gitt bygning, hva er ambisjonsnivået gitt av disse forskjellige kriteriene, og vi vil vise at det mest brukte, som er energioptimalisering, fører nettopp til å være minst ambisiøst og vi ville gjort det. vel i ikke anser det som det foretrukne kriteriet.

Metodikk

• Vi vil bruke et eksempel på en bygning og ved å modifisere kun parameteren "isolasjon", vil det endelige energif.webporbruket for oppvarming, kjøling og deres hjelpeutstyr (pumper og vifter) bli evaluert.
• Forbruk avledet fra belysning, utstyr, sanitært varmtvann er ekskludert fra denne studien siden disse er uavhengige av isolasjonsnivået og det er nettopp det siste vi ønsker å fremheve, siden noen ved enkelte anledninger har hevdet at en "overskuddsisolasjon" anbefales kanskje ikke fra et energieffektivitetssynspunkt.
• Når vi har oppnådd for hver isolasjonshypotese, vil vi oversette primærenergif.webporbruk til økonomisk (kostnad) eller miljøpåvirkning (GWP drivhuseffekt).
• For å gjøre resultatene lettere brukbare for andre lignende bygningsstørrelser, vil resultatene normaliseres i henhold til byggets betingede overflate.
• Til slutt vil resultatene bli analysert i form av en punktskygraf der trenden til hver variabel er intuitiv når mengden isolasjon tilgjengelig i bygget øker.

Kasusstudie

Det vurderes for denne saken, a flermannsbygg mellom hus sammensatt av første etasje + 4 etasjer med totalt 16 hus med et kondisjonert areal på 1282 m2 (kun husene regnes som kondisjonerte)

Følgende bilde viser bygningen som er vurdert:

BYGGEGENSKAPER:

• Orienteringen av bygget er nord-sør.
• Konstruksjonen er tradisjonell med isolasjonsmaterialer i fasader ved hjelp av kledning og flatt tak med omvendt tak.
• Isolatorene som brukes er Glassull i kledningen og XPS i omvendt tak.
• For isolasjonsnivåene er det vurdert 12 isolasjonsnivåer for fasade og tak og beregningen er gjort med alle mulige kombinasjoner med verdier mellom 0 cm og 22 cm, som representerer gjennomføring av 144 saker.
• Doble vinduer er tilgjengelig i bygget i alle tilfeller.
• Yrkesprofilen og ventilasjonsledelsen er de som anses representative for bruken til bolig.

• Fyringsoljen er naturgass mens den som brukes i kjøling og hjelpemiddel er elektrisitet.
• For studien har sporingene blitt gjentatt for to steder (Barcelona og Madrid) for å ta hensyn til mulig påvirkning av været.

Programvare brukt

• Geometri har blitt brukt til modellering Sketchup.
• OpenStudio har blitt brukt til å bygge energimodellen
• Beregningene er gjort direkte på Energy Plus-verktøyet.
• Parametriske beregninger og uttrekk av resultater er utført ved hjelp av JEplus.
• Resultatanalysen er utført i Excel.

Beregninger

1.- Energif.webporbruk

Det første trinnet består i å evaluere mengden sluttenergi som forbrukes av varme- og kjølesystemene, inkludert det tilhørende forbruket til væskesirkulatorene.

I begge tilfeller kan man se at innenfor isolasjonsnivåene vurdert i studien (mellom 0 og 22 cm) synker forbruket ettersom tilgjengeligheten av isolasjon øker, og derfor vil det alltid være positivt å øke isolasjonen om ønskelig. minimere energif.webporbruket.

2.- Totalkostnad

Det kalles "Total kostnad" til summen av kostnadene fra investeringen i isolasjon og driftskostnadene til bygget.

• For investeringskostnaden i isolasjon er det kun vurdert avledet av isolasjon, som er representativt for tilfellet med nybygg.
• For investeringskostnaden er kun energitermen og dens avledede avgif.webpter basert på drivstoffet vurdert og med en horisont på 50 år som sannsynlig levetid for bygget.

Resultatene er gjengitt nedenfor:

Det er åpenbart at det i dette tilfellet er en verdi som gir en minimum totalkostnad og at lavere eller høyere isolasjonsnivåer fører til en kostnadsøkning.

Det er også verdsatt at de høyere isolasjonsnivåene representerer ubetydelige totale kostnadsøkninger. Mens lavere isolasjonsnivåer gir de betydelige kostnadsøkninger.

Det som ofte refereres til som det "optimale nivået" av isolasjon, er faktisk "minimumsnivået" som vi aldri bør være under for ikke å inkludere betydelige kostnadsoverskridelser.

3.- Miljøpåvirkning (drivhuseffekt)

For å evaluere miljøpåvirkningen på grunn av inkorporeringen av isolasjonen, er miljøerklæringene for produktene (DAP / EPD) introdusert i bygningen tatt, og drivhuseffekten (GWP) i hvert tilfelle har blitt vurdert gjennom hele livssyklusen.

La oss huske at vi har en omfattende artikkel om hvordan man beregner miljøpåvirkningen til en bygning og hvilke programmer, også skrevet av Josep Sole.

På lignende måte som hvordan endelig energif.webporbruk har blitt oversatt til driftskostnad, har drivhuseffektpotensialet blitt evaluert basert på typen drivstoff som brukes. Resultatene er oppsummert i følgende grafer.

Som med energif.webporbruk reduseres i dette tilfellet den totale miljøbelastningen gjennom hele livssyklusen ved å øke isolasjonsnivået uten å finne, i det minste innenfor det studerte miljøet, en grenseverdi som forårsaker en økning i bygningens miljøpåvirkning. .

I motsetning til hva noen hevder, bør derfor mengden isolasjon som skal installeres i bygget ikke i noe tilfelle begrenses av miljøhensyn.

Konklusjoner.

• Parametriske studier gjør det mulig å avsløre utviklingen av energif.webporbruk, kostnader eller miljøpåvirkning ved å øke isolasjonsnivået som er tilgjengelig i en bygning.
• Innenfor de studerte grensene, kun for økonomiske kriterier, det er en minimumsverdi som ikke samsvarer med det maksimale isolasjonsnivået.
• De "Optimal kostnad"-kriteriet er det minst ambisiøse av de mulige kriteriene, og bør derfor ikke brukes fortrinnsvis som vanlig.
• De kriteriet for å minimere miljøpåvirkningen er sammenfallende med kriteriet for å minimere energif.webporbruket og det bør fortrinnsvis brukes som et energieffektivitetskriterium.
• De Avkarboniseringsmålene til bygninger går fundamentalt gjennom en maksimering av termisk beskyttelse derav.

Hvis du likte artikkelen, vurder og del!