Energi- og miljørehabilitering av Amara-området i San Sebastián.
I dette innlegget vil vi lage en oppsummering av en studie utført av Aurea Consulting og Factor 4 for energi- og miljørehabilitering av Amara-området i San Sebastián, og som er en del av Plan for å bekjempe klimaendringer, innenfor II Action Plan Local of the Local Agenda 21 og forpliktelsen fra byen San Sebastián om å redusere sine CO2-utslipp med 20 % innen 2022.
Mål for rehabiliteringsstudiet.
Det er ment å kjenne til de miljømessige og sosiale problemene som energirenovering medfører i dette nabolaget i San Sebastián med formål med å utvikle strategier for å fremme energirehabilitering i byen fra analysen av en representativ bygning som gjør det mulig å ekstrapolere de oppnådde resultatene til resten av nabolaget. De mest bemerkelsesverdige aspektene ved denne studien inkluderer følgende punkter:
Nåværende tilstand for den analyserte bygningen.
Det analyseres en blokk som presenterer noen kjennetegn ved konvolutten, antall etasjer, konstruksjonskvalitet, utforming av uteplasser, orientering etc … svært utbredt i nabolaget og anses derfor representativt. Blant disse likhetene skiller det seg ut at de er bygninger bygget før 1980 og med praktisk talt ingen minimum termisk isolasjon. I den første delen av studien analyseres egenskapene til klimaet i San Sebastián, med tanke på at det har et mildt klima, veldig regnfullt men uten ekstreme temperaturer om vinteren eller sommeren. For å evaluere bygningens nåværende tilstand, energisk sett, modelleres og simuleres den, og på den annen side gjennomføres en datainnsamling på stedet.
Modellering og simulering:
For å lage den tredimensjonale modellen av bygningen, ble dens geometri og konstruksjonsegenskaper definert ved hjelp av Designbygger Energyplus, for å estimere bygningens årlige energibehov, som var omtrent 70 Kwh / m2. Resultatene konkluderte med at kravene til husene i første og siste etasje var betydelig høyere enn rundt det dobbelte til tredoblet av et hus som ligger i en mellometasje og rundt 15 % lavere i husene som vender mot sør i forhold til nordvendte hus.
Studiet av solstråling samt vind og trykk ble også utført, som demonstrerer den negative påvirkningen av de omkringliggende bygningene på sollyset som mottas og også de delene av bygningen som er mest utsatt for vinden. Med LIDER-programmet ble det funnet at etterspørselen ikke overholdt etterspørselsbegrensningen til DB HE 1 i den tekniske koden, siden den var 128 % over referansebygningen og en energiklassifisering D ble oppnådd med Calener VYP-programmet.
Data innhentet på stedet.
For å støtte resultatene som ble oppnådd i simuleringen og verifisere de mest forverrede områdene av den termiske konvolutten som gjør det mulig å oppdage punktene som er mottakelige for forbedringer, fortsatte vi med å samle informasjon på stedet, slik det ble gjort i en energirevisjon, og ty til følgende handlinger :
Analyse og studie av energif.webpakturering.
På denne måten ble det reelle energif.webporbruket hentet fra regningene, slik at de sammenlignet med de som ble oppnådd i simuleringen, var ganske omtrentlige tall.
Overvåking i boliger.
Temperatur- og fuktighetssensorer ble installert i de forskjellige rommene i bygningens boliger for å sammenligne dem med resultatene oppnådd i den teoretiske simuleringen fra overvåkingsdataene. Med denne analysen var det mulig å verifisere eksisterende dekompensasjon i vinterhalvåret mellom husene mot nord og de som vender mot sør, samt den mellom hus med over- og underetasje og de med mellometasjer.
Termografi.
Termografien gjorde det mulig å detektere områdene av fasaden med kuldebroer og de der energitapene er større, og fremhevet at de største tapene var lokalisert ved kryssene mellom fasadene med pilarer og plater, samt områdene eller fasadeplater der nisjer for plassering av radiatorer under vinduene.
Forslag til forbedring av bygget.
Konvoluttforbedring.
De anbefalte varmeisolasjonstykkelsene er mellom 6 og 8 cm. på fasader og fra 9 til 12 cm. på dekk.
Den store effekten produsert av glass i mellomanlegg skiller seg ut i studien, siden det oppnås en reduksjon i energif.webporbruket på mellom 10 til 20 %, noe som er nok til å erstatte det med et dobbeltglass uten å ha spesielle egenskaper som lavt emissiv.
Den anbefalte plasseringen av isolasjonen for å redusere kuldebroer konkluderer med at den er mer effektiv når den plasseres ute fordi på denne måten holdes temperaturen i kabinettet nærmere temperaturen i det indre miljøet, og unngår utseendet til mulig kondens.
Vedta minimumsforbedringene som kreves for å overholde forordningen, det vil si å plassere 3 cm. isolasjon på fasade, 8 cm. på dekk og 6 cm. på bakken, sammen med utskifting av glasset med et dobbelt 4-12-4 glass, gjør det mulig å oppnå energibesparelser på opptil 60 % i enkelte hjem.
Utbedring av fasiliteter.
De viktigste manglene som er funnet i bygget etter prøvene på stedet inkluderer på den ene siden manglende varmeisolering av stenderne i distribusjonsnettet, og også i VV-rørene inne i boligene. Likeledes påvises et betydelig mangfold av modeller og aldersgrader i emitterne og på grunn av manglende kunnskap hos brukerne i driften av radiatorene, genereres det ubalanse i strømmene i boligene på grunn av manglende justering av innehavere av beløpene.
De viktigste konklusjonene av energirehabiliteringen
Den mest effektive løsningen er å innlemme termisk isolasjon gjennom en kappe på utsiden, som eliminerer kuldebroer og reduserer muligheten for kondens, og oppnår tilstrekkelige tykkelser på 6 til 8 cm. på fasader og fra 9 til 12 cm. i tak med rimelige avskrivningstider, slik at ethvert inngrep må gjennomføres globalt på samfunnsnivå. Derfor, Å inkludere energikriterier i en rehabilitering lønner seg nesten umiddelbart på grunn av de betydelige besparelsene som oppnås. Den store vanskeligheten i denne saken er å fremme rehabilitering av uisolerte bygg som ikke er planlagt utført på kort sikt.
Som angitt i studien, er bruk av lavutslippsglass ikke berettiget for klimaet i San Sebastián, spesielt på fasader med større sollys siden solenergien reduseres, (logisk sett innebærer dette en rimelig økning i varmebehovet til bygningen som, gitt den klimatiske sonen den befinner seg i, kommer til å skade den betydelig).
Når det gjelder utbedring eller reform av varmeinstallasjonene, fortjener en felles utredning med rehabilitering av konvolutten å gjennomføres. Studien anbefaler å erstatte utstyret med kondenserende kjeler og innlemme regulerings- og kontrollsystemer for å forbedre driften, slik at de kan tilpasses reduksjonen av kravene som genereres ved rehabilitering av konvolutten, og generere større økonomiske besparelser.
