Etter brannene i 2022 i regioner nær polarsirkelen har media og formidling delt mer informasjon om tining av permafrost, også kalt permafrost, permafrost eller permafrost. Dette er et faktum som har skremt det vitenskapelige miljøet i flere tiår.
I denne artikkelen om grønn økolog forklarer vi hva er permafrost, dens egenskaper og hvor er den. I tillegg snakker vi også om hva som skjer med tining av permafrost og hva som er dens globale konsekvenser.
Det er kjent som permafrost når frossen bakke. Det er vanskelig å klassifisere det siden det kan ha ulike egenskaper og former, siden det både kan være sammensatt av fast bergart, sedimenter eller sand- og steingrunn samt rike organiske. Alle mulige jordtyper som anses som permafrost må fryses, noe som innebærer at de må ha vært under frysepunkt for vann 0 ºC eller 32 F i minimum to år på rad. Konsentrasjonen av vann er heller ikke avgjørende, så lenge de har en liten prosentandel frossen vann er det nok.
Deretter fremhever vi mest relevante permafrostegenskaper å bli godt kjent med denne jordtypen.
Etter å ha visst hva det er og dets hovedegenskaper, bør det avklares hvor er permafrosten funnet. Den finnes i kaldt klima, på høye breddegrader og i høyfjellsområder med stor høyde. Den ligger i sirkumpolare soner fra Russland, Canada, Alaska, Kina, Grønland, Skandinavia og Antarktis, pluss høyfjellsområder som Pyreneene, Alpene eller Tibet, blant andre.
På grunn av Jordens temperaturøkning, smelter kryosfæren. Når det gjelder denne økningen i temperaturer, nås et punkt uten retur og den aktive permafrostoverflaten blir dypere og dypere.
Det er en av de store karbon synker av planeten, så det forventes at karbonet som holdes tilbake i den er fire ganger høyere enn det som finnes i atmosfæren. Utgivelsen vil innebære en veldig drastisk økning i drivhuseffekten, og motivere til en tilbakemeldingssløyfe.
Siden siste istid har det samlet seg organisk materiale i den, fra døde planter og dyr. Dette organiske materialet har blitt bevart ved frysing i permafrost i millioner av år. Til smelt permafrosten, er dette organiske materialet utsatt for nedbrytende mikroorganismer som, når de finnes i anaerobe miljøer (med mangel på O2), avgir CO2 og CH4 i høyere konsentrasjon, på grunn av prosessen med metanogenese eller biometanisering. Dessverre permafrost metan, og fra andre kilder har den en kraft 25 ganger større enn CO2 på drivhuseffekten.
I tillegg frigjøres også metangasshydratene som ble holdt tilbake i permafrosten gradvis og stiger etter hvert som den tiner.
Den gradvise tiningen av permafrost er en irreversibel faktor som genererer store problemer som de som er knyttet til tap av jordstruktur. De hovedkonsekvensene av tining av permafrost tilknyttet er:
Et eksempel på konsekvensen av tining av permafrost knyttet til oppkomsten av latente patogene mikroorganismer er at det anslås at miltbrannutbruddet som skjedde på Yamal-halvøya i 2016 skyldtes dette miljøproblemet. Reinen skal ha fått i seg virus i permafrost og senere overførte de det til mennesker, når de inntok kjøttet deres.
Hvis du vil lese flere artikler som ligner på Hva er permafrost, dens egenskaper og hvor er den?, anbefaler vi at du går inn i kategorien vår Curiosities of the Earth and the Universe.
Bibliografi