Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
Bilde: Prezi
På slutten av det 20. århundre møttes mange representanter for det vitenskapelige, økonomiske og politiske samfunnet fra forskjellige land rundt om i verden for å diskutere en ny industri som revolusjonerte både vitenskap og handel. Det handlet om bioteknologisk industri. En av verdens viktigste og raskest voksende industrier, som det var essensielt at det var en reguleringsprotokoll for som ville garantere beskyttelsesbehovene til både miljøet og internasjonal handel. Med disse målene ble den såkalte Protocol on Biotechnology Safety, eller Cartagena-protokollen, vedtatt, og ble et avgjørende og essensielt skritt mot den internasjonale sikkerheten til hver og en av de forskjellige handlingene som er involvert i bioteknologisk industri.
Hvis du vil vite hva Cartagena-protokollen består av, fortsett å lese denne interessante artikkelen av økolog Verde om Cartagena-protokollen: hva er det, objektive og undertegnende land.
Hva er Cartagena-protokollen
Prinsippene til Cartagena-protokollen fokus på Bioteknologisikkerhet brukt i de forskjellige konvensjonene om biologisk mangfold som på internasjonalt nivå styrer bevegelser fra ett land til et annet av forskjellige arter av Levende modifiserte organismer (LMO-er).
Denne biosikkerhetsprotokollen ble opprinnelig utarbeidet i 1999, i den colombianske byen Cartagena de Indias (dermed kjent som Cartagena-protokollen), selv om den ikke ble vedtatt og ferdigstilt før et år senere, i den kanadiske byen Montreal; anerkjenner seg selv som en komplementær avtale til konvensjonen om biologisk mangfold. Til slutt trådte denne protokollen i kraft 11. september 2003.
Med det endelige målet om å skape et miljø som er egnet for anvendelse av de mest innovative og miljømessig bærekraftige teknologiene, lar Cartagena-protokollen internasjonal bioteknologi få maksimalt utbytte av sin forskning, samtidig som den reduserer risikoen som nevnte bioteknologiske aktivitet kan forårsake både miljø og menneskers helse til et minimum. I denne andre artikkelen om grønn økolog kan du finne ut mer om hva bioteknologi er og hva det er for.
La oss se i de neste avsnittene hva som er de spesifikke målene etablert av den interessante Cartagena-protokollen, samt de forskjellige landene som signerte den.
Mål for Cartagena-protokollen
De prinsippene i Cartagena-protokollen fokus på moderne biosikkerhet grenseoverskridende, brukt i forskjellige levende modifiserte organismer. Det er viktig å garantere nevnte sikkerhet siden bioteknologi brukt på biologisk mangfold kan ha ulike negative effekter når det gjelder bevaring og bærekraftig bruk av nevnte biologiske mangfold. I denne sammenhengen samler 40 artikler og 3 vedlegg hver og en av målene satt i Montreal, blant dem målene fokusert på bioteknologisk sikkerhet for:
- Farmasøytiske produkter.
- Prosedyrer for bruk av levende modifiserte organismer beregnet på direkte bruk som mat til mennesker eller dyr.
- Risikovurderinger og håndtering for å unngå de mulige negative effektene som levende modifiserte organismer kan lide under bevaring og bærekraftig bruk som biologisk mangfold.
- Håndtering, transport, pakking og identifikasjon av Biosafety Information Exchange Center.
- Kapasitetsbygging, bevissthet og offentlig deltakelse fokusert på sikkerhet ved overføring, håndtering og bruk av levende modifiserte organismer, tatt i betraktning deres bærekraftige bevaring og bruk, samt mulige risikoer for menneskers helse.
- Sosioøkonomiske hensyn, mekanismer og økonomiske ressurser, ansvar og kompensasjon knyttet til ulike internasjonale normer og prosedyrer som er et resultat av grenseoverskridende bevegelser av levende modifiserte organismer.
Land som har undertegnet Cartagena-protokollen
Det er 170 land som signerte Cartagena-protokollen, og hver og en av dem presenterte sin godkjenning og deltakelse i denne viktige og essensielle internasjonale protokollen som har som mål å garantere sikkerheten til bioteknologiske prosesser knyttet til biologisk mangfold.
Gruppert etter kontinent og/eller geografisk region de tilhører, noen av disse 170 land som signerte Cartagena-protokollen er:
- Afrika: Angola, Burkina Faso, Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia. Ghana, Kenya, Madagaskar, Mosambik og Senegal.
- Sør- og Mellom-Amerika: Bahamas, Belize, Brasil, Colombia, Cuba, Ecuador, Guatemala, Mexico, Paraguay og Venezuela.
- Asia og Stillehavet: Kambodsja, Kina, India, Japan, Jordan, Malaysia, Pakistan, Qatar, Thailand og Vietnam.
- Sentral- og Øst-Europa: Albania, Bosnia Hercegovina, Bulgaria, Tsjekkia, Slovenia, Montenegro, Polen, Romania, Serbia og Ukraina.
- Vest-Europa: Østerrike, Belgia, Spania, Finland, Frankrike, Italia, Norge, Portugal, Sveits og Tyrkia.
Hvis du vil lese flere artikler som ligner på Cartagena-protokollen: hva er det, objektive og undertegnende landVi anbefaler at du går inn i vår kategori av prosjekter, foreninger og frivillige organisasjoner.
Bibliografi- Cartagena-protokollen. Få tilgang til informasjon om multilaterale miljøavtaler-FN.
- Sekretariatet for konvensjonen om biologisk mangfold (2000). Cartagena-protokollen om biosikkerhet. World Trade Center, Montreal (Canada).
- Martín, I. J. (29.11.2018) Avtalen er ferdigstilt ved COP for biologisk mangfold, med kritikk for manglende overholdelse. EFE Agency: Grønn- Biodiversitet.
- Utarbeidelse av EFE: Grønn (20.12.2016) COP13, 72 avtaler for å beskytte biologisk mangfold. EFE Agency: Grønn- Biodiversitet.
- Utarbeidelse av EFE: Verde (18.11.2018) COP14 om biologisk mangfold søker å følge mottoet "invester i biologisk mangfold for mennesker og planeten." EFE Agency: Grønn- Biodiversitet.
