
Alle levende organismer på jorden utfører prosessen med ernæring eller fôring i henhold til sine egne tilpasninger til miljøet, typene morfologiske strukturer de har og deres organiserings- og funksjonsnivå. I denne forstand presenterer levende organismer to grunnleggende måter å skaffe energi for sine vitale funksjoner: autotrofisk eller heterotrofisk.
Levende organismer er delt inn i fem riker, som har heterotrofisk eller autotrofisk ernæring. I denne artikkelen av økolog Verde avslører vi forskjell mellom autotrofe og heterotrofe organismer med eksempler.
Hva er autotrofe organismer
Organismer kalles også produsenter, siden de har evnen til å produsere sin egen mat fra uorganiske molekyler og en energikilde. De fleste autotrofe organismer er planter. Autotrofe organismer De er klassifisert i to klasser:
- Fototrofer: Disse organismene syntetiserer organiske molekyler ved å bruke sollys for energi og som forløpere til karbondioksid og vann. Denne synteseprosessen kalles fotosyntese og organismene som utfører den har vanligvis pigmentet klorofyll. De fleste planter, alger, noen bakterier og planteplankton tilhører denne kategorien.
- Kjemotrofer eller kjemosyntetika: Disse organismene henter sin energi og organiske molekyler fra kjemiske reaksjoner mellom uorganiske molekyler. Noen bakterier som lever under ekstreme forhold tilhører denne kategorien.

Eksempler på autotrofe organismer
Noen klare eksempler på autotrofe organismer er:
Planter
Planter er vanligvis fotoautotrofe organismer, med svært få unntak (som f.eks. kjøttetende planter, som Venus-fluefangeren som lever av fluer). Takket være klorofyll fanger den fotoner av lys og produserer sukker og andre stoffer til maten. Planter blir vanligvis konsumert av heterotrofe dyr som bruker disse organiske stoffene.
Grønne alger
Grønne alger, som irre eller noe tang, er fotoautotrofe organismer. Faktisk kommer grønne alger fra eldgamle cyanobakterier, en type grønne alger som startet prosessen med å gjøre jorden om til en planet med en oksygenrik atmosfære.
Jernbakterier
Disse organismene er kjemoautotrofer. Et eksempel er bakteriene Acidithiobacillus ferrooxidans, som henter energien fra jernholdig jern, og transformerer den fra en uløselig til løselig form. Disse typene organismer har sine anvendelser innen biohydrometallurgi og mineralutvinning som ikke kan utvinnes med konvensjonelle midler.

Hva er heterotrofe organismer
Heterotrofe organismer kalles også forbrukere, siden de får energien til sine metabolske aktiviteter fra forbruk av planter og produserende organismer.
Disse typene organismer er ute av stand til å produsere sin egen mat og de krever autotrofe organismer, både direkte og indirekte, for å overleve. Kategoriene som heterotrofe organismer er klassifisert i er mer varierte enn autotrofe.
Eksempler på heterotrofe organismer
Det er mange flere kategorier i heterotrofe organismer enn i autotrofe. Noen eksempler på heterotrofe organismer er:
Planteetere
Disse organismene lever av planter, og det er derfor de også kalles primærforbrukere. Gjennom denne dietten får de, blant andre molekyler, komplekse karbohydrater som stivelse eller cellulose. Stivelse brytes lett ned (de fleste dyr har amylase), men cellulose (en komponent av plantecellevegger) krever et spesielt enzym, cellulase, som finnes spesifikt i tarmene til planteetende dyr eller av organismer symbiotiske tarmer.
Eksempler på planteetende dyr er kyr, hjort, sauer og andre drøvtyggere eller elefanter. De som lever av frukt eller frugivores som fugler, flaggermus eller aper regnes også som planteetere.
Kjøttetere
De lever av primære eller planteetende forbrukere, eller andre rovdyr, og det er derfor de også kalles sekundære og tertiære forbrukere. Energien de får er den som flyter gjennom hele næringskjeden, og starter med autotrofe organismer. Denne energien brukes til å lage biomolekylene eller lagres.
Eksempler på kjøttetende organismer er løven, slanger eller haier. Åttedyr som gribber eller kakerlakker er også kjøttetere, siden de spiser kjøtt fra døde dyr.
Nedbrytere
De lever av dødt organisk materiale ved dekomponering og absorpsjon. Disse underlagene de lever på kan være svært forskjellige, for eksempel ved, ost, kjøtt eller søppel. Eksempler på nedbrytende organismer er noen sopp eller små virvelløse dyr. De nedbrytende organismer har en svært viktig rolle innenfor de trofiske syklusene til økosystemene, siden de virker ved å tillate resirkulering av næringsstoffer i økosystemer. I tillegg er de viktige for mennesker økonomisk og for mat, fordi vi takket være dem kan produsere visse matvarer vi spiser.

Sammendrag av forskjellen mellom autotrofe og heterotrofe organismer
Som en oppsummering kan du se 3 forskjeller mellom autotrofe og heterotrofe organismer som er grunnleggende:
- Autotrofe organismer lager sin egen mat gjennom fotosyntese eller kjemosyntese, mens heterotrofe er avhengige av autotrofe organismer for mat og bruker energi til metabolisme.
- De fleste autotrofe organismer bruker pigmentet klorofyll, mens heterotrofer ikke har klorofyll.
- Autotrofe organismer er direkte avhengige av sollys, mens heterotrofer indirekte.
Hvis du vil lese flere artikler som ligner på Forskjellen mellom autotrofe og heterotrofe organismer med eksemplerVi anbefaler at du går inn i kategorien Naturkuriosa.