Hvilke teknologier vil ha en sterk innvirkning i årene som kommer
Hvilken av dagens teknologier vil forme morgendagens verden? Selv om spørsmålet kan være enkelt, for å gi et svar, er det nødvendig å analysere mye data for å prøve å forstå hva teknologiske nyvinninger De vil ha en radikal innvirkning på verdensøkonomien, miljøet eller den sosiale orden.
En ny rapport støttet av World Economic Forum avslører noe av det banebrytende Nye teknologier som positivt kan forstyrre den eksisterende orden, være attraktive for investorer og forskere og gjøre det mulig å være skalerbar i løpet av de neste fem årene samtidig som bærekraft respekteres.
1.- Bioplast for å forbedre den sirkulære økonomien
Mindre enn 15 % av verdens plast resirkuleres, mens resten forbrennes, forlates eller sendes til søppelfyllinger. Biologisk nedbrytbar plast tilbød en løsning, men den manglet styrke mot konvensjonelle materialer.
Ideen om å bruke cellulose eller lignin fra planterester revolusjonerer biologisk nedbrytbar plast, og øker motstanden til materialet uten å bruke avlinger som er beregnet på konsum.
Konseptet med sirkulær økonomi og dermed miljøet vil bli forbedret (Plastemballasje utgjør 17 % av avfallet i Spania). Det er også interessant å se en sterkere og mer økologisk betong takket være gulrøtter.
2. Sosiale roboter
Dagens roboter kan gjenkjenne stemmer, ansikter og følelser, tolke talemønstre og gester, og til og med få øyekontakt, for ikke å snakke om at du har et rent hus med dem.
Disse nye «vennene» og assistentene blir en del av hverdagen og blir i økende grad brukt til å pleie eldre, utdanne barn og utføre alle mulige oppgaver i mellom.
For å få en ide om tallene på grafen, vil det globale antallet innenlandske roboter som kommer inn i hjemmet stige til 31 millioner mellom 2016 og 2022 ifølge International Federation of Robotics. Imponere!
3.- Metalens
Produksjonen av linser for mobiltelefoner, datamaskiner og andre elektroniske enheter har overskredet evnene til tradisjonelle glasskutte- og bøyeteknikker.
Fremskritt innen fysikk har ført til miniatyriserte og lettere alternativer til dagens linser, kalt metalens eller flate linser). De er bittesmå, tynne og flate, som kan erstatte de store glasslinsene i ethvert mikroskop, kameraer, skjermer, telefoner, etc.
de metalenses redusere vekt, bulk og produsere linser tynnere enn et ark papir
4.- Stoppe rotete proteiner
Sykdommer som prostatakreft, Alzheimers eller Parkinsons har assosiert proteiner med en egenskap til felles, at de har uordnede områder, tilsynelatende uten en stiv tredimensjonal struktur.
Nå har forskere funnet en måte for en behandling å sparke inn og bremse sykdom, og tilby nye muligheter for pasienter.
5.- DNA-basert datalagring
Datalagringssystemene våre bruker mye energi og kan ikke holde tritt med de enorme datamengdene vi produserer. Om mindre enn et århundre forventes de å nå sin kapasitet.
Men banebrytende forskning bruker DNA-basert datalagring som et energieffektivt alternativ til datamaskinharddisker, med enorm kapasitet: Et anslag tyder på at hele et års globale data kan lagres i en DNA-kube på bare én kvadratmeter.
Artikkelen som viser til videoen om oppdagelsen gjort av Microsoft kan sees fra HER.
6.- Smartere og mer bærekraftig gjødsel
Nylige forbedringer i gjødsel har fokusert på deres evne til sakte å frigjøre næringsstoffer ved behov. Imidlertid inneholder de fortsatt ammoniakk, urea og potaske som er skadelige for miljøet.
Den nye gjødselen bruker flere økologiske nitrogenkilder og mikroorganismer som forbedrer plantenes opptak.
7.- Samarbeid telepresence
Se for deg en videokonferanse hvor du ikke bare føler at du er i samme rom som de andre deltakerne, men du kan også føle kontakten.
En blanding av utvidet og virtuell virkelighet, kunstig intelligens, 5G-nettverk og avanserte sensorer, vil sørge for at gründere fra forskjellige steder fysisk kan utveksle håndtrykk eller leger kan jobbe eksternt med pasienter, som om de var i samme rom.
Selv om det høres sprøtt ut, ifølge rapporten … «den samarbeidende telepresence den dukker fortsatt opp, men alle brikkene er på plass for at den skal bli en realitet på kort sikt, tre til fem år.
Som et notat kan du sjekke artikkelen om hvordan kunstig intelligens vil endre måten vi ser arkitektur på.
8.- Sporingsteknologi for mat
Rundt 600 millioner mennesker spiser forurenset mat hvert år, og det er viktig å lokalisere kilden til utbruddet umiddelbart.
Det som pleide å ta dager eller til og med uker å spore, kan nå spores på minutter, ved å bruke blokkjedeteknologi for å overvåke hvert trinn i et matprodukts fremgang gjennom forsyningskjeden.
Det er flere muligheter. For eksempel vil OpenSC Project (det nye selskapet utviklet av WWF og BCG Digital) at du ikke bare skal vite hva du spiser, men hvordan det kom til tallerkenen din for å garantere bærekraftig og lovlig mat.
I mellomtiden kan sensorer på pakkene indikere når matvarer er i ferd med å utløpe, noe som reduserer behovet for å kaste bort hele partier når utløpsdatoen er nådd.
9.- Sikrere atomreaktorer
Selv om kjernekraft ikke slipper ut karbondioksid, risikerer reaktorer at brenselstaver overopphetes og, når de blandes med vann, produserer hydrogen som kan eksplodere. (Det mest kjente kjernebrenselet er uran fordi det er det mest brukte i kjernefysiske fisjonsreaktorer)
Nye drivstoff dukker opp som er mye mindre sannsynlig å overopphetes, og hvis de gjør det, vil de produsere lite eller ingen hydrogen. Disse nye konfigurasjonene kan erstatte eksisterende drivstoffstaver med få modifikasjoner.
10.- Storskala lagring av fornybar energi
Lagring av elektrisitet generert av fornybare energier når det ikke er sol eller vind har vært en barriere som har gjort det vanskelig å akseptere den.
Litium-ion-batterier vil dominere lagringsteknologien i det neste tiåret, og fortsatt fremskritt bør resultere i batterier som kan lagre opptil åtte timer med strøm – lenge nok til at strømmen som genereres av solen, kan møte toppetterspørselen om natten.
Hvis du likte denne artikkelen, del den!
