Hva er BRELER - Hvordan de dannes, typer og eksempler

Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!

Dessverre er det mange nyheter vi kan se, både på sosiale nettverk og gjennom aviser og TV, knyttet til forsvinningen eller smeltende isbreer. Og selv om det er sant at flere og flere mennesker er bevisste på miljøet, fra vår Grønne Økolog-side, ønsker vi å bidra med vårt sandkorn til saken. Av denne grunn ønsker vi at du skal vite litt mer om disse imponerende naturformasjonene.

Les videre og oppdag alt om brelandskapet med denne artikkelen om hva er isbreer, hvordan de er dannet, deres deler, typer, noen av de mest kjente og hva er forskjellen med et isfjell.

Hva er isbreer og hvordan dannes de

Isbreer er store masser dannet hovedsakelig av snø, is og steiner. Etter en lang prosess på tusenvis av år, komprimeres snøen, noe som resulterer i et tykt lag med krystallisert is. Øst isbredannelsesprosess mottar navnet på isbreing, derfor er den direkte relatert til den gamle istiden.

Dannelsen av en isbre kan ta mer enn 100 år. Begynnelsen av denne prosessen skjer når snøen faller kontinuerlig gjennom hele året. En avgjørende faktor for at snøen blir liggende er at temperaturene er milde. På denne måten, når den kalde årstiden begynner, vil det genereres et nytt lag på toppen av det som allerede er dannet året før, som komprimeres.

Kompresjonen, takket være komprimeringen av de nye snøfnuggene som faller på de tidligere lagene, skaper en prosess med iskrystallisering ved å slippe ut luften mellom de forskjellige lagene. På denne måten øker snøen sin tetthet, noe som resulterer i at isen glir, som flyter raskere og friere. Av denne grunn er det svært viktig for breen å finne en balanse mellom snøen den får og snøen som fordamper, noe som tar mange år.

Deler av en isbre

Disse er hoveddelene av en isbre:

  • Akkumuleringsområde: det høyeste området på breen, hvor snøen litt etter litt samler seg.
  • Ablasjonsområde: Det er området av isbreen der prosessene med fusjon og fordampning finner sted. Takket være disse prosessene finner breen balansen mellom økning og tap av masse.
  • Sprekker: Disse er i området hvor breen renner raskere.
  • Ismorene: Sedimentbåndene som skaper mørke betaer på overflaten av breen kalles bremorene. De finnes vanligvis på toppen av breen.
  • Terminal: Det er den nedre enden av breen. Dette området er der den akkumulerte snøen smelter gjennom hele prosessen.

Typer av isbreer

De hovedtyper av isbreer som vi kan finne er:

  • Alpine isbreer.
  • Dalbreer.
  • Isbreer.
  • Platåbreer.

Verdens isbreer

For tiden er nesten 10 % av planetens overflate dekket av isbreer, de aller fleste akkumulert i polare iskapper. Disse akkumulerer nesten 75 % av ferskvannet på jorden, derav deres store betydning og de alvorlige konsekvensene av tining.

Isbreer kan også finnes i de store fjellkjedene i mange områder av planeten som Rocky Mountains, Himalaya, New Guinea og til og med Øst-Afrika. De Lambertbreen, som ligger i Antarktis, er den største i verden. Den har en dybde på 2500 meter og en total forlengelse på 100 km bred og 400 km lang.

Her legger vi igjen en liste med andre av de de viktigste isbreene på planeten:

  • Oldenbreen, Norge.
  • Briksdabreen, l i Norge.
  • Grey Glacier, i Chile.
  • El Morado-breen, i Chile.
  • Petermamn-breen, Grønland.
  • Perito Moreno-breen, i Argentina.
  • Martial Glacier, i Argentina.
  • Black Glacier, på Island.

Hva er et isfjell og dets forskjell fra en isbre

Isfjell er en stor masse flytende is som på grunn av ulike faktorer har løsrevet fra en isbre. En del av den er alltid synlig over vannoverflaten, mens mer enn halvparten av strukturen er nedsenket. Derfor representerer det en fare for maritim navigasjon, siden det er svært vanskelig å beregne størrelsen på dens virkelige proporsjoner med det blotte øye. På grunn av global oppvarming, er det mange isfjell som har dannet seg de siste årene.

En av hovedfaktorene i forskyvningen skyldes tettheten til havets salte vann, som gjør at isfjellet kan holde seg flytende. Med ankomsten til områder der havstrømmen når høyere temperaturer, smelter isfjellene for å legge til volumet av søtt vann ved havnivået. En annen av de store tine farer Det er endringen som skjer i kystnære områder, hvor vannstanden stiger mer for hvert år.

Derfor, som en konklusjon, kan vi si at forskjellen mellom isbre og isfjell er at den første er den store massen av fast is og den andre er en løsrevet del av den som flyter i vannet i drift.

Grønland lider av en massiv opptining

Som viktige nyheter om tøværet ønsker vi å trekke frem det som skjedde 13. juni 2022 på Grønland. På samme dag Grønland mistet mer enn 40 % av sitt frosne territorium, i form av isbreer, på grunn av smelting eller tining. Forskere estimerte at den var tapt 2 gigatonn is eller 2 milliarder tonn is.

Hovedkonsekvensen har vært en stor temperaturøkning i nyere tid, et problem som vi mennesker har produsert. Det må huskes at selv om det er en naturlig klimaendring, har mennesker produsert en utrolig akselerasjon av denne prosessen i lang tid, som vi kjenner som kunstige eller antropiske klimaendringer. På grunn av den store forurensningen som vi produserer på alle nivåer, øker vi problemer som drivhuseffekten og dermed økte temperaturer eller økt global oppvarming, noe som fører til at klimaendringene skjer mye raskere og til å begynne med smelter isbreene og nivået på havene stiger betydelig, og etterlater mindre beboelig landareal, blant andre alvorlige problemer for alle arter.

På bildet nedenfor, et fotografi tatt av forsker Steffen Malskaer Olsen, kan du se en del av resultatet av denne alvorlige hendelsen på Grønland.

Til slutt inviterer vi deg til å lære litt mer om dette emnet med disse artiklene av Green Ecologist om dataene om smelting av polene og konsekvensene av smelting av polene.

Bilde: Steffen Malskaer Olsen Photography

Hvis du vil lese flere artikler som ligner på Hva er isbreer, anbefaler vi at du går inn i vår kategori Andre miljø.

Du vil bidra til utvikling av området, dele siden med vennene dine
Denne siden på andre språk:
Night
Day