Hjelp utviklingen av nettstedet, del artikkelen med venner!
Betong i tall før planeten
I disse dager feirer den kjente avisen The Guardian «Betonguken». Hvor de estetiske og sosiale prestasjonene til betong (Se betonghus), og på sin side undersøker de også de utallige skadene som betong har produsert og vil produsere for å prøve å forstå dens ettervirkning og hvilke muligheter vi har mot en mindre grå verden.
I dag er det på tide å kaste betong i tall på globalt nivå for å forstå virkningen. Og hvilken bedre måte å starte med å gjennomgå en artikkel publisert av Jonathan Watts (Se Ref. 1 - The Guardian Article). Den har ikke noe avfall, og starter med …
I løpet av tiden det tar å lese denne setningen, vil den globale byggeindustrien ha støpt mer enn 19 000 betongbøtter
Innen jeg er midt i denne artikkelen, vil volumet fylle Albert Hall og smitte over på Hyde Park. På en dag ville den være nesten på størrelse med Kinas Three Gorges Dam. På et enkelt år er det nok til å bygge en uteplass på hver ås, dal, krok og sprekk i England.
Selv om det er en del debatt om når og hvor den første betongen ble brukt. Sannheten er at romerne var de første som brukte betong slik vi gjør i dag.
Senere ble oppfinnelsen av armert betong ga materialet nytt liv. Det var pionerer i Frankrike (midten av 1800-tallet), men ble populært av den kaliforniske ingeniøren Ernest Ransome, som helte over jern (og senere stål) stenger for å forbedre strekkstyrken.
Siden den gang, etter vann, er betong det mest brukte stoffet på planeten. Men fordelene skjuler enorme farer for miljøet som vi allerede har fortalt i bloggen vår, for menneskers helse og for selve kulturen.
Hvor mye betong produseres globalt?
De sement, den nøkkelkomponent i betong og et av materialene som er mest brukt av mennesker, er det nå hjørnesteinen i global konstruksjon. Det har formet det moderne miljøet, men produksjonen har et massivt fotavtrykk som verken industri eller myndigheter har vært villige til å ta tak i.
Mer enn 4 milliarder tonn sement produseres hvert år, noe som representerer rundt 8 % av globale CO2-utslipp.
Faktisk, hvis vi ser på den siste Chatham House-rapporten (se ref. 2) som undersøker innovasjonen av lavkarbon sement og betong. Tallene er imponerende!
Hvert år produseres det mer enn 4000 millioner tonn sement, som representerer rundt 8 % av globale CO2-utslipp. Hvis det var et land, ville sementindustrien vært den tredje største i verden, bare bak Kina og USA.
Og hvis vi sammenligner. All plasten som er produsert de siste 60 årene utgjør 8000 millioner tonn. Vi klager mye på plast!… Den mengden betong produseres annethvert år.
All plasten som er produsert de siste 60 årene, utgjør 8000 millioner tonn. Den mengden betong produseres annethvert år.
Følger banen til rapporten En blåkopi for en klimavennlig sementindustri (Rapport utgitt av WWF - Se ref. 3). Verdens sementproduksjon vil øke til mer enn 5 milliarder tonn per år de neste 30 årene.
Hvorfor øker etterspørselen så mye?… Rask urbanisering og økonomisk utvikling i regioner som Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara vil øke etterspørselen etter nye bygninger, og derfor etter betong og sement.
Med opptil 3 milliarder mennesker som kan trenge et hjem innen 2050, er det et presserende behov for nye boligløsninger, spesielt i fremvoksende økonomier.
Og ikke bare boliger, infrastruktur er nødvendig, behovet for å bygge demninger, veier, vannforsyning, sanitæranlegg, energitjenester eller økningen i personlig formue, har drevet etterspørselen etter betongmateriale.
Dets karbonavtrykk er så stort at med mindre det blir transformert og laget for å ta i bruk renere praksis, kan industrien på egen hånd sette hele Paris-avtalen fra 2015 i fare.
La oss huske COP21, hvis mål er å holde verdenstemperaturen under 2 grader Celsius. For å sette det i tråd, sier FN at de årlige utslippene må kuttes med 16 % i løpet av de neste 10 årene, og mye mer i fremtiden.
Selv om noen av de eldre sementselskaper De har redusert karbonintensiteten til produktene sine ved å investere i mer drivstoffeffektive ovner, de fleste av forbedringene som er oppnådd har blitt overskygget av den massive økningen i global sement- og betongproduksjon.
Hvem bruker mest betong i verden?
For øyeblikket er realiteten at med mer befolkning, mer forbruk av sement og betong. Så vi kan allerede finne ut hvem som er i forkant med å reprodusere mer sement over hele verden.
Og ja også, de liker å bygge infrastruktur på en stor måte. Vi må bare dra til Kina!
Kina huser allerede verdens største betongkonstruksjon: Three Gorges Dam over Yangtze-elven. Kinas «nye mur» og dens vannkraftverk er den største i verden når det gjelder kapasitet.
Beijings nye flyplass er bare det siste megaprosjektet som har sett Kina støpe mer betong hvert annet år enn USA på hele 1900-tallet.
Den internasjonale flyplassen, med kallenavnet «sjøstjernen» laget av arkitektstudioet Zaha Hadid Architects, åpner i oktober og kan håndtere mer enn 100 millioner passasjerer i året.
Disse ambisiøse infrastrukturprosjektene krever en umiddelbar og rikelig tilførsel av betong. Det er en etterspørsel som lett har blitt tilfredsstilt av landets tilførsel av sement: I 2022 produserte Kina 2,4 milliarder tonn av dette materialet, mer enn resten av verden som helhet (Se Ref. 4).
Kina produserte 2,4 milliarder tonn av dette materialet, mer enn resten av verden til sammen
Hvor mye vann bruker du globalt?
Tidligere studier vedr miljøpåvirkninger av betongproduksjon De har hovedsakelig fokusert på materialene som er involvert og energif.webporbruket.
Mens noen stemmer heves som kunngjør at fremtidens gull vil være drikkevann. Betong er en tørst gigant, som er ansvarlig for 9% av industrielle vannuttak over hele verden.
Betong er ansvarlig for 9% av industrielle vannuttak over hele verden
Det er anslått at (Se Ref. 5), i 2050, vil trolig 75 % av etterspørselen etter vann til betongproduksjon skje i regioner som er berørt av tørke og vannstress.
Hvordan kan du redusere effekten av betong?
De sementsektoren den står overfor en stor ekspansjon i en tid da utslippene må avta raskt.
For å forstå hvordan vi kan redusere det, må vi først se på verdikjede for sementproduksjon:
Fra et teknisk synspunkt er det flere løsninger for å redusere utslippene knyttet til sementproduksjoneller; alle av dem må distribueres i stor skala for å møte utfordringen med avkarbonisering.
Noen av disse løsningene er velkjente og felles for andre sektorer: for eksempel kan energieffektiviteten til sementanlegg økes, fossilt brensel kan erstattes med alternativer, og CO2 som slippes ut kan fanges og lagres.
Følgende ordning forenkler utslipps- og reduksjonsløsninger gjennom hele sementforsyningskjeden:
Hovedfokuset er imidlertid å fokusere på de utslippsreduserende løsningene som krever transformasjon av sement og betong, og som derfor er unike i sektoren.
Mer enn 50 prosent av utslipp fra sementsektoren er iboende relatert til produksjonsprosess for klinker, en av hovedingrediensene i sement. Derfor vil det å redusere behovet for klinker og blande det med alternative materialer være en viktig vei.
La oss huske artikkelen om en sterkere og mer økologisk betong takket være gulrøtter.
Det vil også være viktig å forlate bruk av fossilt brensel i sementproduksjoneller. Spesielt Kina og India har et betydelig potensial for å gå over til bærekraftig lavkarbondrivstoff.
I Europa har det vist seg det sementplanter de kjører på 90 % ikke-fossilt brensel. En sentral utfordring vil være å sikre tilgjengeligheten av biomasse fra virkelig bærekraftige kilder.
Den europeiske union, i sin rapport En bærekraftig fremtid for den europeiske sement- og betongindustrien (Se Ref. 7). Den foreslår et veikart for avkarbonisering fokusert på tre hovedpunkter:
- Bruk banebrytende teknologier.
- Effektiv bruk og resirkulering.
- Strukturell optimalisering og prinsipper for sirkulær økonomi (Se artikkel om hva som er sirkulær økonomi).
Rapporten viser at ved å ta i betraktning alle ledd i verdikjeden er det mulig å oppnå reduksjoner på opptil 80 % i CO2-utslipp, sammenlignet med verdiene fra 1990, oppnåelig innen 2050.
Barrierene for dyp dekarbonisering av sement
- Sektoren domineres av en håndfull store produsenter, som er forsiktige med banebrytende nye produkter som utfordrer deres eksisterende forretningsmodeller.
- Det er få kortsiktige økonomiske insentiver for å gjøre endringer i sementsektoren.
- Arkitekter, ingeniører, entreprenører og kunder er forståelig nok forsiktige med nye byggematerialer.
- Implementeringen av ny praksis innebærer også en kritisk rolle for millioner av arbeidere som er involvert i bruken av betong i hele bylandskapet.
Som en fersk rapport (Zero Carbon Industry Plan Rethinking Cement fra Australia) påpeker …
Når sementutslipp omtales i offentlig debatt, er det typisk for å påpeke at lite kan gjøres med det.
Betong kan ta sivilisasjonen vår til toppen, 163 etasjer høy hvis vi ser på den høyeste skyskraperen i verden Burj Khalifa i Dubai. Men det presser også det menneskelige fotavtrykket, sprer seg gjennom fruktbart land og kveler habitater.
Krisen for biologisk mangfold, med de terrestriske og akvatiske økosystemene i tilbakegang – som mange forskere anser som en trussel like stor som klimakaos – skyldes hovedsakelig omgjøring av naturrom i møte med intensivt jordbruk, industriområder og blokker av husholdninger.
I hundrevis av år har menneskeheten vært villig til å akseptere denne miljøulempen i bytte mot de utvilsomme fordelene med betong. Men balansen kan nå tippe i den andre retningen.
Bibliografiske referanser:
- Artikkel The Guardian (betong: det mest ødeleggende materialet på jorden).
- Chatham House-rapport (Making Concrete Change: Innovation in Low-carbon Cement and Concrete).
- Rapport utgitt av WWF (En blåkopi for en klimavennlig sementindustri).
- Artikkel om sementproduksjon i Kina (Via Forbes)
- Naturrapport (Konsekvensene av blomstrende betongproduksjon på vannressurser over hele verden)
- Nylig rapport fra Australia (Zero Carbon Industry Plan Rethinking Cement).
- Hvordan stemplet betong lages
- U. Europea-rapport (En bærekraftig fremtid for den europeiske sement- og betongindustrien).
Hvis du likte artikkelen, vurder og del!
